Regjeringen til Erna Solberg har bestemt seg for å satse på norsk yoghurt og andre meieriprodukter, selv om dette går på bekostning av en av de mest kjente norske merkevarene i utlandet, nemlig Jarlsberg-osten. Bakgrunnen for dette er endringer i det som kalles prisutjevningsordningen for melk. Det høres kanskje vanskelig og byråkratisk ut, men dreier seg forenklet sagt om hvordan politiske myndigheter prioriterer ulike typer bruk av melk gjennom regulering av prisfastsettelsen. Tidligere har det nemlig vært slik at nettopp yoghurt har fått negativ særbehandling – man har måttet betale avgifter for å bruke melk til yoghurt, og det er nettopp slike ordninger som nå skal falle bort. Staten skal ikke lenger motarbeide dem som produserer yoghurt og fersk ost samtidig som de som lager fast ost får store fordeler.
Dette er en prosess som skal gå over flere år, men innen 2020 er det meningen at subsidiene til Jarlsberg-osten skal ut og en mer enhetlig behandling av all meierirelatert produksjon med utgangspunkt i melk som råvare. Samtidig og parallelt skal nemlig den forhatte yoghurtavgiften trappes ned, samtidig som det også skal satses på ferske oster. Det er det jo også et sterkt behov for i Norge, takket være den store tollen på import av franske oster.
En av årsakene til at dette skjer er selvfølgelig den voksende andelen av yoghurtmarkedet som kontrolleres av utenlandske aktører som eksporterer yoghurt til Norge gjennom for eksempel Synnøve Finden. Den særegne avgiften på melk til norsk yoghurt har gitt store ulemper for norske produsenter i en allerede ganske krevende konkurransesituasjon. Mens regjeringen snakker mye om frihandel, kan man derfor likevel notere seg at det i dette tilfellet er meningen å støtte opp om norsk forbruk av norske varer for å holde den norske næringsmiddelindustrien i live.
Et annet poeng med dette er selvfølgelig at det skal bli større etterspørsel etter melk i Norge, slik at bøndene får bedre kår. Men om dette vil slå til, er vanskelig å si. Hvis melken i større grad enn før går til yoghurt og i mindre grad til eksport av Jarlsberg, blir man nødvendigvis avhengig av at forbruket av yoghurt går opp raskere enn forbruket av Jarlsberg går ned for å få balanse i regnskapet. Bøndenes skjebne vil derfor mer enn før være avhengig av hvor mye yoghurt Ola og Kari Nordmann spiser.